Bananen og apen

Det var en gang en banan, bananen het Marmelade. Marmelade hadde gult skall og var veldig snill.

En dag da Marmelade hang i treet sitt med de 2 søsknene sine, Jordbær og Syltetøy, så hun en rar skikkelse gå forbi treet. Skikkelsen var en ape!

«Hei! Hvem er du?» sa Marmelade. «Jeg er Blåbær, jeg er kongen av skogen!!» Sa apen. «Ja liksom! Vis meg slottet ditt da.» Sa den lille bananen. «Ok, jeg kommer og henter deg jeg da.» sa apen. «Bare kom du.» Sa bananen.

Blåbær hentet Marmelade ned fra treet og der startet reisen deres mot APESLOTTET.

Det Marmelade ikke visste var at Blåbær hadde kidnappet Jordbær og Syltetøy og puttet dem i sekken han hadde på ryggen.

Først kom de til en mørk skog. Inni skogen satt det en gammel kone med nesen stukket ned i en stor bolle med grøt. «Går det bra?» Sa Marmelade. «Jaja.. Jeg lager nå litt graut til middag, vil dere ha litt kanskje?» sa kona. «Nei takk, vi er på vei til Apeslottet» Sa Blåbær. «Ok, lykke til videre da.» sa kona. Blåbær fortsatte å gå videre mens kona hvisket til Marmelade: «Du vet, Blåbær er egentlig en gammel trollmann som elsker fruktsalat. Så pass deg litt for han du.»

Litt om litt kom de til et lite hus ved veien. Inni huset hørte de snorking. Ganske høy snorking. De bestemte seg for å åpne døren og se hva det var som lagde så høy snorkelyd. De åpnet døren og tittet mot den digre sengen som sto midt på gulvet. Oppi sengen lå det en stor ulv med klærne til en gammel dame. «Det var rart» sa Marmelade. «Hjelp, hjelp!!» hørte de fra maven til ulven. «Å NEI! DET ER NOEN SOM ER FANGET I MAVEN TIL ULVEN!!» sa Marmelade og tok fram kniven fra skreppa. Marmelade sprettet opp magen til ulven med kniven og ut av magen klatret en jente med rød kappe og en gammel dame i bare undertøyet. (æsja)
«Å kjære vene! Tusen takk for at dere reddet oss!» sa den gamle damen. «Bare ta på deg klær du, så gjør du oss alle en tjeneste» sa Blåbær som ikke så til å bry seg stort. «Vi skylder deg en tjeneste, og husk å passe deg for apen, han er farlig.» sa jenta til Marmelade. «Ok, men nå må vi gå» sa Marmelade. Så fortsatte Marmelade og Blåbær på turen mot Apeslottet.

Etter ca. 15 min kom de til et sandslott.
«Dette er Apeslottet!» Sa Blåbær. «Hæ? Dette er jo bare et sandslott jo..» Sa Marmelade. «Jeg lurte deg hit så jeg kunne ete deg og familien din!!» sa Marmelade, så tok han Jordbær og Syltetøy ut av sekken han hadde på ryggen. De var døde.. «Neiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiii!» brølte noen. Hvem var det, tenkte Marmelade. Da Marmelade snudde seg så han Kjerringa som han hadde møtt tidligere, Den gamle damen og den lille jenta med den røde kappen!

De sprang mot Blåbær i full fart. De trakk fram spyd og brølte «Du rører ikke Marmelade!!» Blåbær hylte som en liten jente før han sprang sin vei.
Plutselig kom det en fe dalende ned fra himmelen. «Hvem er du?» spurte Marmelade. «Jeg er den snille feen fra Alpakkistand, og jeg har kommet hit for å oppfylle dine 3 største ønsker siden du har vert så snill å tilby hjelp til den gamle kjerringa og at du hjalp de som var fanget i ulvens mage» «Hva ønsker du deg?» sa feen.

«Det første jeg ønsker er at Jordbær og Syltetøy skal bli levende igjen. Det andre ønsket er at jeg får et stort hus som alle kan bo i. Og det tredje ønsket er at Blåbær skal komme tilbake, bare at han er snill.» sa Marmelade. «I morgen når solen står opp vil alle ønskene dine være oppfylt.» sa feen før hun dro av sted. Sannsynligvis tilbake til Alpakkistand.

Neste dag våknet Marmelade av den skarpe solen. Da så han et STORT slott, søskena hans og Blåbær.

Etter det var Marmelade og Blåbær bestevenner. Etter alt dette flyttet de til byen og skiftet navn til Celina og Tuva.
De koste seg i den nye leiligheten sin som de kjøpte for 2,2 millioner kr.
 

 

Så levde de lykkelig alle sine dager.