Støggah

 

Det var en gang ei dukke som het lille Mille, hun hadde langt brunt hår i musefletter og en rosa kjole.

Lille Mille satt helt alene på dukkehyllen i barnehagen helt urørt og ingen ville leke med henne. Hver dag så hun leker som ble lekt med og dukker dom ble dullet med. Hun var veldig trist og håpet på hver dag at noen skal leke med henne.

Så en dag var hun så trist at hun bare hoppet ut av hyllen og gikk, hun så trist tilbake til barnehagen, så begynte hun å vandre sakte på gaten, hun så ned og tuslet bortover. Plutselig så hun noen små bein som stoppet opp foran henne, det var en liten jente på 7 år som het Trine. Hun gikk med moren sin hun ropte «mamma kan jeg beholde den» moren tenkte seg om og sa: nei, den tilhører sikkert noen andre siden den er på gaten.. Trine maste og maste.. til slutt moren ja sa du kan beholde henne.. men vist du møter eieren så må du gi den tilbake! Så gikk de videre.

 Lille Mille lurte på hvor hun var da de kom til et stort hvitt hus, de gikk inn å trine viste lille Mille huset og rommet sitt.. Trine holdt lille Mille i hånden å gikk inn på rommet til Trine. Trine satt lille mille på sengen og sa «her skal vi bo» å smilte. Så sprang Trine ned, lille mille satt fortsatt på sengen.. så kom Trine med en dukke seng og et liten dyne og en liten pute.. så redde trine opp og la dukkesengen vedsiden av sengen til trine. Så pekte Trine på sengen å sa der skal du sove.

Litt etter på så spurte trine forsiktig hva heter du.. lille Mille svarte lille mille. Lille Mille spurte hva heter du? Trine heter jeg. Har du noen venner spurte lille Mille. trine så trist nedi bakken, nei jeg har egentlig ikke det. Har du spurte Trine? Nei jeg hadde egentlig ikke det.. jeg var hele tiden alene i barnehagen å så andre ble lekt med mens jeg satt der helt alene.. sa lille Mille.

 Det begynte å bli sent… moren ropte at det var kvelds mat å at de måtte komme ned å spise. Etter de hadde spist gikk de å ordnet seg for kvelden og pusset tennene. Trine fant en fin liten natt kjole til lille Mille, så skrudde moren av lyset og gikk.

 

Neste morgen skulle Trine skulle i barnehagen, hun ville ikke men moren tvang henne. Trine begynte å gråte men det var da lille Mille sa at hun kunne bli med henne så kunne de vare samens.

Da de kom til barnehagen hadde å trine med lille Mille de lekte samens og var samens hele tiden.. så levde de lykkelig i alle sine dager Trine fikk endelig en venn og lille Mille endelig en eier..!