Reform Muli eventyr

Det var en gang en Reform Muli. Hver vår drog jeg en plog fram og tilbake opp forskjellige bakker. Da sommeren kom måtte jeg dra en fôrhøster på siden av meg som spydde masse gras oppi lasteplanet. Høsten var mest slitsom da ble jeg lasta full av kasser med epler. Da jeg skulle opp den siste bakken så klarte jeg det så vidt å komme opp men utrulig nok kom jeg opp hver gang. Men plutselig en dag da jeg var på vei oppover den bratte bakken svikta bremsene, og jeg trilla i full fart nedover mot et lite stup. Da jeg nesten hadde kommet ned til stupet dro bonden hardt i handbrekket, og jeg stoppa rett før stupet, som var tre meter høyt og som gikk ned til vannet.

 Da jeg hadde kommet opp den siste bakken var det ei smal dør som jeg måtte rygge inn på låven gjennom. Da ropte jeg til bonden: “Vær forsiktig med lakken min”. Noen ganger kjørte han borti veggen med meg, men jeg var like hel likevel. Da høsten var ferdig fikk jeg stå hele vinteren og bli stelt med.

Plutselig en dag kom bonden med en rar dingse boms som han begynte å skru fast på snuten min. Da han hadde skrudd den dingsen fast på snuten min åpna han døra som jeg måtte kjøre ut gjennom. Da jeg hadde kjørt ut måtte jeg skubbe all snøen som datt ned fra himmelen ut av alle veiene hele dagen og hele natta i sju dager og sju netter.

Da den uka hadde gått sin gang med brøyting hele tiden kom det en ny og lysegrønn traktor med frontlaster og skuffe som løfta vekk all snøen og tømte den ned i grøfta.

Den nye traktoren hadde en brei blinkende bjelke på taket som viste at den kom. Bakhjulene var veldig mye større en mine og det var små hjul framme. Traktoren var så brei at hvis den møtte en bil på veien måtte bilen eller traktoren rygge heilt tilbake til en møteplass. Det var bare noen få møteplasser langs den smale veien opp til bygda der gården ligger.

En gang i mars forsvant to ting fra gården. Det var snøen og traktoren som hadde vært her hele den lange vinteren.

 

Hver dag ropte jeg til sjåføren: “Jeg er for fin til slikt arbeid. Jeg er laget for å stå og bli sett på!” Men bonden bare kjørte videre som om han ikke hadde hørt meg.

En gang var det en tyv som prøvde å stjele meg. Men da tyven prøvde å stjele den kom bonden og stoppa han, fordi han skulle i fjøsen. Bonden tok tak i tyven og hang han i taket så han kunne henge der og dingle til politiet kom. Da ble tyven satt i fengsel i tre måneder. Da de tre måneder hadde gått med masse hardt arbeid kom tyven tilbake veldig tidlig på morgenen. Men da tyven skulle starte motoren min var jeg tom for diesel. Tyven holdt på med å lete etter diesel. Da han hadde funnet litt diesel så kom bonden og skulle i fjøsen, og tyven ble hengt i taket i tre timer. Så da de tre timene hadde gått ringte bonden til politiet.  Tyven ble satt i fengsel i tre år. Den tredje gang tyven kom og ville stjele den fineste mulien i landet greide han det.

 

Bonden leita i tre måneder men fant meg ikke. Da tok han kontakt med politiet, og de fant meg etter tre dager.

Da jeg hadde strevet i tre år til med alle oppgavene, solgte bonden gården, dyra og meg. Han som kjøpte meg hadde hatt lyst på meg i over sju år. Det var en jeg hadde møtt før, nemlig tyven.

Da tyven hadde kjøpt meg, ble det lettere arbeid. Der tyven bodde var det helt flatt og ingen bakker, så dagene mine ble ganske lette.

Da det hadde gått 3 år kom bonden og ringte på døra til tyven og sa: «Jeg vil gjerne kjøpe traktoren min.»

På den måten kom jeg tilbake til gården. På gården var det kommet en annen traktor som var helt lik. Det var også kommet mange andre gamle traktorer som sto utstilt og da fikk vi stå ved siden av hverandre og av og til bli kjørt med noen folk bak på lasteplanet og slik var det og slik er det fortsatt. Snipp snapp snute så er eventyret ute