Jeg overlevde frykten på øya

 

 

Det var en gang en ape som het Tuva og elsket banan, Tuva var veldig sulten men ville ikke spise meg, jeg heter Celina og er en banan. Jeg har bodd med hun helt siden hun var liten. Jeg datt ned fra et tre når Tuva gikk tur med moren. Tuva var sulten men jeg ville ikke bli spist. Jeg var omtrent på hennes aldrer når Tuva fant meg. Tuva tok meg med hjem og lot meg være hjemme hos henne. Tuva har alltid vært snill. Og Tuva hadde en drøm som hun ville skulle bli i oppfyllelse når hun ble voksen. Hun ville «jungelens konge». Hun ville ha makt over alle de slemme dyrene som ikke ville la henne hente bananer på markedet. Hun bodde i jungelen. Der var det fullt av tiger, leoparder, løver, slanger og mange andre farlige dyr. Øya vi bor på var forlatt for mange 100 år siden. Det var mange folk fra steinalderen som bodde der før. Tuva leste en historie om en banan som møtte en ape og de kjempet for å få kongeriket tilbake. Vell, det er vell det vi skulle gjøre og, men var hun egentlig med på å planlegge alt?. Her kommer historien «overleve frykten på øya».

 

Tuva skulle på ape butikken, jeg satt hjemme og så på skuespill på banan tv min. Jeg satt der lenge før Tuva kom hjem. Jeg gikk ut å gikk litt bort i skogen. Jeg hører et hyl. Jeg går å gjømmer meg bak i et tre så ser jeg en ulv som glefser på Tuva. Jeg ser meg rundt å roper «hjelp, hjelp, venninna mi blir spist av en ulv», ingen trudde på meg, så jeg hørte mange ropte tilbake «ja, særlig, det sa du før å». Jeg ropte tilbake «hei, det var en gutt som gjorde det, jeg er en banan som prøver å redde ape vennen min». Tuva så rart på meg og sa «Celina, du kan ikke si at jeg er en ape da». Ulven stod der og glefset enda. Jeg sprang hjem og hentet et tau. Jeg kom tilbake og festet tauet i treet med en stor trippel x 7 knyte. Jeg kastet tråen rundt hodet til ulven (jeg følte meg som en cowboy). Jeg fikk tak i ulven og stakk han med en kniv så han ikke er en fare for oss lengere. Tuva var sjokkert og sa «Celina, jeg kan ikke fatte at du nettopp gjorde dette. Jeg mener ulver er jo mye større en deg». Jeg svarte «Jaja, nok om det, vi drar hjem så du får i deg noe drikke og prøver og lage litt mat av denne ulven».

 

10 minutt senere når vi kom hjem så satt Tuva seg ned på sofaen. «Celina?» Sa Tuva plustelig «ja?» svarte jeg tilbake. Tuva svarte ikke igjen. «TUVA» ropte jeg, det viste seg at hun hadde sovnet på sofaen.

«Bli med og planlegge hvordan vi skal ta over øya?». «Tuva, det er ikke bare å sette seg ned og planlegge hvordan og ta over ei hel øy, du skjønner når det er dyr som er mye større enn oss og mye sterkere en oss, så kan vi ikke bare gå å si «hei vi skal ha denne øya for oss SELV til store svære dyr» Sa jeg, Tuva så rundt i huset, jeg vet ikke hva hun så på. Hun gikk bort til skrivepulten og så rundt i skapene. Hun satt seg ned igjen på sofaen med en bok og begynte og lese. Jeg fortettet og kjære i ulven. «Celina, vet du hvor mange aper det er igjen på denne øya?» sa hun «Tuva, jeg har sakt før at det finnes ikke flere aper på denne øya, det er bare oss og snart er det tomt på denne øya» svarte jeg slitsomt «ikke nå lengere». Svarte hun. Tuva gikk til skrivepulten igjen og hentet noen nåler og stoff, hun snur seg og ser på meg og sier «It’s show time»

 

Tuva satt seg ned og sydde to kapper som en superhelt. Jeg så på ulven og tok ut alt han hadde inni kroppen og byttet det ut med ull. Jeg gikk ut ok bygde en slags bane. Jeg satt opp ulven og lagde en skyter bane til å skyte ulven. Jeg lagde 30 forskjellige pistoler av gren som skøyt ut Kokos nøtter. 30 forskjellige slike pistoler. Jeg gikk inn og der satt Tuva med en lilla drakt på seg og svart maske, det var en svane på begge sidene av masken. «Ok? Hva skal dette forestille da?» sa jeg rart til hun. «Celina, say it» sa hun med en kul og litt merkelig stemme til meg. «si hva?» svarte jeg rart til hun igjen «It’s..» sa hun til meg, «åjaaaa.. show time».

 

Tuva gikk ut. Hun sprang ned trappen fra treet. Hun plystret på meg. Jeg kom ut. Jeg kastet en liten cowboy versjon og kastet tråen på en pinne i treet at med huset våres. Jeg balanserte på tråen fra huset til det andre treet. Jeg hoppet en meter fra treet til andre treet. Jeg så meg rundt, jeg så at rett bak treet der Tuva stod, og der stod det en løve. Jeg tok fram megafonen min som var bygd av tre. Jeg blåste tre ganger i den. Det betyr at det er dyr i nær heten. «Klatre opp i treet, du greier det» ropte jeg til hun «je-e-e-g greier ikke» sa hun med en skjelvenes stemme «Tuva, skal vi ta over denne øya eller ikke? Nå tar du tak i denne tråen og jeg drar deg opp, du er ape å på denne turen skal du greie alt. Du skal ta all utfordringer som må tas for å komme videre til slottet» sa jeg strengt til henne. Løven gikk at med henne og stilte seg foran henne. «Tuva, du greier det» Tuva så opp og tok tråen. Jeg dro henne opp og med en gang Tuva var i luften hoppet løven fram og datt med tennene sine i treet. «Celina, jeg greide det» sa hun glad «jepp, nå må du bare la være å se ned når du hopper fra dette treet og over til det andre» sa jeg «hæ?» sa hun rart «da Tuva da hopper vi» sa jeg «vent, hva hæ ? nei» sa hun redd, jeg ignorerte henne «jeg teller til fem» sa jeg «Vent nei» sa hun redd «1» så begynte jeg «hva?» sa hun «2» sa jeg «NEI» svarte hun «5» sa jeg og hoppet med henne «hvor ble treeren og fireren av?» sa hun og hylte resten av veien til det andre treet. «var det farlig?» sa jeg og så rart på henne «JA!» sa hun sint «turen varte i 2 sekunder..» sa jeg, hun så på meg med sine svære øyer.

 

«Okay, Celina hva er det neste vi skal gjennom?» sa Tuva og så ut i naturen. «Neste er over er…» sa jeg langsomt og leitet etter neste stopp «ja..?» sa Tuva og ventet på svar. «slangeskogen…» sa jeg langsomt og sakte. «Vell, da er da bare og begynne å gå da» sa hun og latet som om hun var en slags superhelt. «VENT, TUVA NEI, IKKE GÅ DER DET ER VEIEN MOT …» ropte jeg fort og Tuva datt ned før jeg fikk si «bakken…» «Du kunne i det minste ha sagt i fra» sa hun surt til meg og blåste et løvblad fra hodet hennes. Jeg tok fram tauet så hun kunne klatre opp, men hun satt der og så på tauet, og plutselig reiste hun seg opp og sa «Pøh, jeg er en ape, hva tar du meg for da, skilpadde eller noe?» så klatret hun opp i treet, som en ape. «Wow… hva skjer med deg da?». Sa jeg og så overrasket ut på henne. «skal vi gå videre eller stå her å prate?»  sa hun «Ja, em… vi går videre vi» sa jeg og tok tauet og festet til grenen på det andre treet. Vi forsettet og gå igjen. Vi nærmet oss, vi kunne se skogen, men det var enda langt unna. «Det er som sirka 1 time igjen» sa Tuva «Det er bra, jeg er sulten og tørst» sa jeg. «Celina, du har klaget omtrent hele veien fra det siste treet vi var på, kan du ikke være stille den siste timen?» sa Tuva med en slitsom stemme (hørtes ut som at hun var lei eller noe…)

 

1 time senere:
«Vell… du sa en time?» sa jeg og så på henne «Vell… jeg sa omtrent» sa Tuva og klødde seg bak øret «Jeg tipper vi er framme om tre timer…» sa jeg og forsettet og gå videre. Tuva hvisket til seg selv «jeg tipper tre timer» jeg snudde meg og hun smilte og forsettet og gå hun og… «dette kan ta sin tid» sa jeg og gikk. 

 

3 timer senere:

«Ok, nå er det omtrent en time igjen til vi er framme i slangeskogen og en halvtime til det er solnedgang, så visst vi er heldige rekker vi fram til skogen før det blir solnedgang, men da må vi gå nå» sa Tuva og begynte og gå videre. «Eller…» sa jeg og Tuva stoppet opp og så på meg «vi kan sette oss ned et sted og slå leir…?» «leir her? Er du gal? Vet aldri hva vi kan forvente her i villmarka» Sa hun. «Nei vell, jeg setter meg inni denne store busken og lager bål visst du vill kan du gå. Jeg blir HER!» sa jeg og gikk inn i den store busken og lagde bål. Tuva kom inn og stoppet opp og sa «er det fortsatt for sent og være her?» sa hun og smilte et falskt smil og så seg litt rundt «Nei da, bare sett deg ned, vi burde sove vi skal opp om 7 timer». Jeg la meg til og sove men Tuva satt ser enda og så på bålet. Plutselig hørte jeg at Tuva sa «Ny dag i morgen, jeg gleder meg og se ansiktet til Celina når vi er framme…» Hvisket hun til seg selv og sovnet til slutt.

 

Jeg våknet brått opp. Jeg hørte en lyd ved buskene. Jeg så halen til Tuva stikke ut av litt av grenen. Jeg listet meg bort der står Tuva og snakker med 7 løver jeg lyttet så hørte jeg en av løvene sier «Men når kommer dere fram da?» «Bare møt meg ved lavaen presis klokken 16:00, Vi skal gjennom slangeskogen så…» Sa Tuva før en løve avbrøt henne og sa «vent, vent, vent, tror hun virkelig på de gummi bamsene?» «Haha, ja. Utrolig…! Men etter slangeskogen så går vi til lavaen, imens må dere lage en bru over der. Den skal bare holde en banan, MEN! Husk at planke nummer 99 skal være slitt og klar til og dette ned visst noe rører borti så lite som en nål rører borti så detter hele planken ned! FORSTÅTT?» sa Tuva strengt «JA» sa alle og sprang veien mot vulkanen. Jeg så Tuva på vei inn igjen, jeg spurtet til sengen min. «Celina stå opp vi må gå videre» sa hun «Ja, kommer» svarte jeg og lukket øynene mine og en tåre kom ut.

 

«Jepp da er det bare å begynne å dra videre da» sa Tuva bli og glad «Jaa…» sa jeg. Når vi gikk ut så jeg en løve sto og spionerte, det var to stier der og den ene førte gjennom slange skogen som var fylt med fult av gummi slanger og den ene gikk rett mot vulkanen. Jeg tok fram kartet og stoppet opp og latet som om jeg var glad «Tuva! Gjett hva jeg fant på kartet da?» Tuva snudde seg og så på kartet «Hva?» sa hun, «det går en snarvei rett der borte og da slipper vi og gå gjennom slangeskogen. Tenk visst en blir bitt da, da kan jo en av oss dø og det vill vi ikke?» sa jeg og smilte et falsk smil igjen «Jaaa…» sa Tuva, og jeg så på henne at hun ikke syns det var bra «Kom igjen la oss gå» sa jeg og sprang bort til stien.

 

«Da er vi her, det ser ut som en skummel skog, kom la oss ta den andre veien» sa hun og løftet meg og gikk «Nei, nei stopp!» Tuva hørte ikke og forsettet og sprang. Jeg bet hun i hånden sin «Auuuuuuu» hylte Tuva «Hva var det godt for?» Sa hun strengt «Nå er jeg drit lei av at du bestemmer, nå vil jeg bestemme for en gangs skyld og jeg bestemmer av vi skal gå gjennom den skogen». Sa jeg surt og sinna og ble en rød banan «Greit la oss gå… ikke noe problem med det» Sa Tuva og gikk bak meg.

 

«Jepp nå er vi her» Sa Tuva «Det begynner og bli natt skal vi slå et bål eller noe?» Sa Tuva og satt seg ned «Wow, wow, wow… klokken er 10 det er enda 9 timer til det er solnedgang» sa jeg og forsettet og gå «Kanskje vi bruker lang tid på og spise og drikke?» sa Tuva og skalv «Tuva, jeg tror ikke vi bruker 9 timer på og spise og drikke…» Sa jeg og forsettet og gå mot vulkanen. «Tuva reiste seg og gikk bak meg igjen.

1 time senere:
«Vell det tok oss 1 time og gå hit, men det var totalt verdt det» sa jeg og gikk inn «Jaa… sikkert» sa Tuva. Jeg gikk inn «Ok, Tuva jeg er inne jeg går på første trinn visst det er trygt så kommer du etter, ok?» Sa jeg men fikk ingen svar. Jeg stoppet opp og så meg rundt «Tuva? Tuvaaa?» Ropte jeg høyt *Tuva klapper* «Bravo» sa hun og flirte «Du har gått i en felle». Det kom fullt av løver og stilte jeg rundt meg. Jeg var omringet ved løver. «Hva skjer her nå?» sa jeg og så meg rundt «Vell… vi planla egentlig aldri og dra hit sammen, eller jo vi gjorde det, men jeg var egentlig ikke med på det» sa Tuva «hva er det du mener?» Sa jeg og gikk et steg lengre fram «Jeg har aldri visst veien hit, så jeg fikk deg til å regne hvor veien var så jeg slapp og gjøre det selv» sa hun og snudde seg og gikk «Vent!» sa jeg brått. Tuva stoppet opp og snudde seg og gikk fram mot meg og sa «Hva?» «Hvorfor vill du tilbake hit?» sa jeg «Fordi. Jeg er vokst opp her, men du skjønte det aldri. Du visste aldri hvem jeg egentlig var, du brydde deg ikke når du var liten… tenk deg om, langt tilbake» sa hun og forventet at jeg skulle se meg om og få et stort bildet «Nei, dette funker bare ikke,  på filmer gjør de dette, dette er ikke det vi skal gjøre kan dette ikke» sa jeg. «Vell du skjønner vell etter hvert» Sa hun og gikk mot bruen som er over lavaen «vell du skal nå greie en ting, greier du gå over denne bruen uten at en planke knekker så kan du springe og øya er din, bare din… hvis ikke er du mat for meg…» sa Tuva og gidde meg et belte jeg skulle ha på meg. «Hvilket belte er det for noe?» Sa jeg og holdte på beltet «det er et belte som hjelper deg når du kommer ned i lavaen, er du heldig så overlever du med beltet, hvis ikke lider du veldig ned i lavaen» sa Tuva og dyttet meg bort til brua.

Jeg gikk sakte framover mot første trinn. Det tok lang tid og bruen vinglet når jeg gikk bortover. Etter en halv time kom jeg til planke nummer 75 jeg gikk sakte framover. Når jeg var på nummer 80 var jeg nærme nummer 99, jeg kom på  og husket hva Tuva snakket med løvene om. Etter hvert kom endelig til nummer 98 jeg stoppet opp og kom på en ting før jeg forsettet til neste trinn. Jeg snudde meg der sto Tuva og flirte og gledet seg til jeg skulle dette ned. Jeg tok sjansen og hoppet over et trinn. Jeg sprang og hoppet, jeg tok fram beltet og klipset det i tråen at med brua og kom meg over til trinn 100. «Du har gått i fella Tuva» sa jeg og sprang mot inngangen til tuppen der alle bruker og snakke. Tuva ropte «IKKE BARE STÅ DER DA, SPRING ETTER HENNE» Jeg fant en sten og hev stenen i hodet til Tuva. «Hva?» sa hun og så seg rundt, tilslutt hoppet jeg på hodet hennes og tok hånden min og stakk henne i øyet. Jeg hopper på skulderen og prøvde å dytte hun ned. Hun datt på bakken, men ikke i lavaen. Hun tok fram en stor sten og prøvde å hive på meg, jeg sprang unna og hunn snublet i en annen sten. Jeg hev en pinne på toppen så stenen datt ned. Det datt mange stener ned og Tuva var fanget bak de stenene. Jeg sprang ut og det ble et stort utbrudd på øya. Jeg sprang mot sjøen og satt meg på et blad og tok med to pinner til og ro med. Vulkanen sprutet ut mye lava og løvene brølte og spurtet ut av vulkanen.

 

Når jeg endelig kom meg et stykke unna øya men kunne fortsatt se den. Den øya kom jeg nok ikke til å se igjen og jeg slapp og bekymre meg for farlige dyr og ikke minst Tuva! Jeg satt meg ned og så meg rundt, den eneste øya jeg så var øya jeg kom fra. Jeg så ingen land rundt her. Jeg la meg til å sove og sovnet på bladet.

Etter hvert havnet jeg på en annen øy og på den øya bodde det fullt av bananer. Den øya het banan øya. Jeg fikk møte moren og faren min og ikke minst hele familien å andre bananer. Nå kunne vi leve lykkelig i alle våre dager. (Må si jeg var heldig, jeg overlevde frykten på øya) J