Lucifer

Det var en gang et stort og mektig skip kalt Lucifer, som hersket over de sju hav. Hun var det største og mektigste skipet, og kunne slå ut hvilket som helst skip med sine store kanoner og sitt beryktete mannskap, som plyndret og stjal. Hun hadde vært på sjøen i 25 år og var like sterk nå som for 25 år siden. En dag seilte hun på Stillehavet. Etter å ha plyndret et handelsskip for alt det hadde, hadde piratene ordnet en fest for å feire et vellykket forsøk med plyndringen. De drakk seg fulle på rom og sang og koste seg. Neste dag hadde mannskapet på skipet et møte med kapteinen. Kapteinen hadde funnet et kart, som viste veien til en skatt med gull og diamanter. Mannskapet hadde en avstemning om de skulle seile og prøve å finne skatten. Alle ville prøve å finne skatten, så Lucifer styrte brått vestover og hun seilte i full fart. Lucifer ga alt hun hadde fordi det var rykter om noen andre som var på vei mot skatten.

Kapteinen trodde de andre var i forveien og ga alt han hadde. Lucifer seilte gjennom vær og vind, trosset bølger og storm. Etter 6 dager var mannskapet utslitt men Lucifer var like god.  Kapteinen ga ordre om å fortsette, men det han ikke visste var at det var en stor storm som kom rett mot dem og Lucifer. Lucifer seilte i noen timer til vinden plutselig ble veldig kraftig og store bølger veltet innover skipet, det tordnet og lynte noe voldsomt. Mannskapet bråvåknet og løp opp på dekket. Det var fullt kaos, og kapteinen visste ikke sin arme råd. De hadde havnet midt i stormen, og Lucifer slet med den sterke strømmen og vinden. Bølgene var opptil 15 meter høye, og lynet slo ned i skipet. Flere av mennene falt over bord og druknet, noen andre ble truffet av lynet.

Men Lucifer fortsatte med alle kreftene hun hadde igjen. Hun var hardt skadet, men klarte og komme seg ut. 7 menn hadde dødd, og Lucifer var hardt skadet. Men de måtte fortsette, uansett hva. Lucifer seilte sakte med hull i skroget og skadet mast.

Lucifer seilte fortsatt vestover, dag og natt. Lenge seilte hun. Den 98. dagen, så de en øy langt borte. En stor tropisk øy med helt klart vann, grønne skoger. Kanskje det var denne øya skatten var på? Mannskapet tok robåtene og rodde mot øya. Lucifer som en gang var så praktfull, lå nå utenfor øya, utslitt med hull og skader.

Etter en stund hørte resten av mannskapet på Lucifer skudd dypt inne på øya. De hørte skrik og folk som ropte. Så plutselig så de piratene og kapteinen på stranden med en kiste og innfødte som sprang etter dem. «Hjelp», ropte de.

Lucifer styrte kanonene sine og siktet dem mot stranden. Så tente de på kanonene. Hele stranden ble bombardert av store kanonkuler. Piratene på stranden rodde så fort de kunne ut til Lucifer igjen.

De hadde mistet 3 menn til på øya, men de hadde skatten. De seilte vekk fra øya og etter en stund kom kapteinen med kista på dekk. Den ene piraten kom med en hammer og slo av låsen, mens resten drømte om gull og diamanter.

Endelig åpnet kisten seg. Det var et vakkert syn, en stor klynge med gullmynter, diamanter og smaragder. Mens alle sto stille og tenkte inne i seg hva de skulle gjøre med all rikdommen, hørte en av piratene et horn bak skipet. Bak Lucifer så de tre store krigsskip som kom mot dem. «Alle mann på dekk» ropte kapteinen. Alle dro på sin post og gjorde klar til kamp. Lucifer snudde seg raskt styrbord og styrte rett mot de tre skipene. De tok skatten på kapteinens rom, og satt en lås på kista.  

Alle sto klar på sin post, klar til kamp da det første skuddet ble fyrt. Plutselig fyrte alle av kanonene deres, brak og smell var overalt. Menn som skrek av smerte og Lucifer midt inni. De andre skipene kom på sidene av Lucifer og fyrte av kanonene sine. Lucifer begynte å ta inn vann. Hun kjempet med alt hun hadde, til hun ikke hadde mer. Lucifer begynte å knekke på midten, dette var slutten. Lucifer knakk på midten, og mannskapet hoppet i vannet, for å prøve og redde livet sitt, men Lucifer sank like vel nede i det dype hav sammen med skatten. Etter mange år ble Lucifer ble lenge glemt i historien, til det var bare rykter igjen.

 

 

The end.